Jeg synes mikronoveller er fine. Det er fordi de er korte og dype. Det tar kansje 3 sekunder å lese den. Etterpå kan du tenke over den så lenge du vil. En anen ting er at det er ikke noe som mangler eller er formye. I en "vanlig" novelle kan være lang i forhold og tar flere minutter å lese. Her skal det også ligge noe mellom linjene og det kan være vanskelig å finne ut hva det kan være. En mikronovelle er som et isfjell. Det som er synlig er bare en tiendel mens meste parten ligger under overflaten.
Det er skrevet en artikkel om mikronoveller. Den kan du finne her.
Dette er mine mikronoveller:
Han kunne aldrig spille ball igjen
Det var hennes aller siste hopp
onsdag 15. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar